Lik dette:

Jedda, då e ej endelig framme!! Ej he verken hatt tid eller tilgang til å skrive ett nytt innlegg egentlig. I dag måtte ej faktisk heilt til Tulsa for å finne en adapter som passa til ledningane mine…  No skal ej ramse opp aaalt som he skjedd dei siste dagane, so ditte blir sikkert nok ett ueeendelig langt innlegg…..

Mandag pakka ej ferdig alt som skulle pakkast, so for ej atme mamma, pappa, Johnny og Magnus til Vigra i god tid før flyet mitt for… Det va so ufattelig trist å sei hade! Ej holdt faktisk talt på å knekke sammen når ej va på vei bort til flyet.. På Gardermoen kom syskenbarnet hass pappa å henta mej, so ej fekk bo med dei. So stod ej opp halv 5 om morgenen og gjorde alt klart før avreisa, so ej fekk altso 3 tima søvn den natta… før ej skulle møte opp kl 05.50 på Gardermoen… Der va 4 andre utvekslingsstudenta som også skulle til USA. 3 jente og 1 gut. Reiseruta va slik: Gardermoen -> Heathrow, London -> Chicago -> Tulsa… Heathrow va huuuge! Ej og ei til reiste åleine då, fordi dei andre skulle reise med ett anna selskap enn British Airways… Men vi fann jo fram til slutt, so blei flyet vår forsinka, so vi landa i Chicago etter uendelig mange, kjedlige tima uten søvn. Når vi endelig kom fram til Chicago måtte ej klare mej heilt åleine, for der skulle ho Ingrid møte vertsfamilia si… So ej hadde en halvime på mej til å få alt gjort med immigrasjonen, sjekke inn kofferten, og ikkje minst finne gaten min! Ej freaka ut når ej stod i køa for å sjekke inn kofferten, for køa va uendelig lang, og folka i skranken va nauta treige! Vips, so mista ej flyet mitt til Tulsa… Når ej endelig kom fram til Skranken hadde dei endelig booka mej ett nytt fly, so det va jo bra. Då hadde ej 4 tima på mej til å komme mej til gaten osv.. men det vakje berre berre det heller! ej måtte ta tog å masse sjukt for å komme til den andre bygninga, det va heilt insane!! Men det va nåken snilde folk som hjalp mej heile veien, so det satte ej pris på Etter nåken tima fekk ej gå på flyet mitt, men då blei selfølgelig det også forsinka, sida piloten mangla!!! So fekk vi endelig letta og sette kurs mot Tulsa. Når vi landa, etter over 24 tima med reising og  over 26 tima uten nåke søvn, møtte Angie, Jessica og Quenting mej på flyplassen med en stoore plakat med navnet mitt på. So for vi heim so ej fekk på plass tinga mine, og ikkje minst helst på Terry!

Ellers hekje ej gjort so masse… He våre på skulen å fått sjekka mej inn, og møtt ufattelig mykje folk ej so absolutt ikkje huska navnet på. Men det kjeme no vel etter kvart…

Ej bor faktisk PÅ sjølvaste route 66. Den går rett gjennom Bristow, so det synst ej e heilt konge Terry og Angie gjer alt dei kan for at ej skal få ta lappen her… So skal ej få låne Mustangen deira, som e en cabriolet Ej fe faktisk ta lappen for 21.5 dollar her borte, so dei fe hakeslepp når ej fortelle dei kor masse vi betala i Norge! Ej he også funne WASA grove knekkebrød, so ej e sooo fornøgde! Å melka her smaka akkurat det samme som heime, so det kunnakje våre bedre. Det e nauta varmt her!! Rundt 40 grade, but I like it! Å folk e so ufattelig hyggelige også! Ej tenke ej kjeme til å ha ett kongeår her borte!

Chicago by night

 

Quentin, my buddy

 

My room